Maren Lundby visste ikke om noen andre jenter med hoppski fra Bøverbru, og hun tenkte for øvrig ikke noe særlig over det heller. Og lite visste familien at hun som hang i skibuksene på den tre år eldre broren sin, der og da hadde startet på sin egen vei mot å bli hoppstjerne. At lillesøster skulle bli en frontkvinne med mot til å snakke høyt om to store tabuer innen idretten. En veiviser som skulle skrive historie i hoppbakken. Og for hoppsporten.

Maren Lundby

Født:

7 september, 1994, Gjøvik

Norsk kvinnelig skihopper som har vist mot og stå på vilje. Både i hoppbakken og som talerør for kvinners rettigheter i hoppsporten. Vi vil si Maren Lundby har forandret hoppsporten for alltid.

Veiviser:

Vi i Sulland er stolte av å presentere mennesker vi mener har vært veivisere gjennom ekstraordinære prestasjoner og gode verdier. Å vise vei krever mot og styrke, selv om livet ikke alltid er en rett strekning. Vi vil presentere våre veivisere gjennom en serie med filmer og intervjuer.

Veivisere episode 1 - Maren Lundby

Med hoppbakken som scene

Maren satte føttene i sine første egne hoppsko da hun var 4 år. Fryktløs lyslugg. Raske eplekinn. Gnistrende blå øyne. En real tøffing som hoppet fletta av guttene i Lønnberget. Hoppbakken på Raufoss var hennes scene og hun elsket oppmerksomheten hun fikk da hun tok sats fra hoppkanten. Og applausen som pakket henne inn da hun landet med stil. Oppturene ble mange, og Maren skjønte at dette virkelig kunne bli hennes vei i livet.

Maren Lundby deltok på første landslagssamling som 12-åring. 14 år gammel ble hun tatt ut på VM-laget etter å ha vunnet bronsemedalje i NM i Vikersund.

Bare 15 år gammel flyttet hun hjemmefra for å virkelig satse på hoppkarrieren sin, med en selvstendighet som er få tenåringer forunt. – Det gikk veldig fint, og overgangen var ikke så brå. Jeg var tidlig selvstendig og vant til å lage middag og trå til der det trengtes hjemme. Det føltes uansett trygt å begi seg ut på den reisen med god oppfølging fra landslaget, og erfarne kartlesere ved siden av meg hele veien, sier Maren.

Stor bakke – stor hjertesak

Maren ble olympisk mester etter å ha vunnet i normalbakken under vinter-OL 2018 i Pyeongchang og hun er verdenscupvinner sammenlagt tre ganger. Hun er superstjerne i sporten sin, og har en enorm respekt innen det nasjonale og internasjonale hoppmiljøet. Og en sterk stemme.

Under prøve-VM i 2020 gikk hun hardt ut i mediene, med pekefingeren rettet mot ledelsen i det internasjonale skiforbundet (FIS), som lot jentene prøvehoppe i stor bakke, men ikke delta i de store konkurransene. Kritikken fikk oppmerksomhet fra daværende statsminister Erna Solberg og kulturminister Abid Raja, som engasjerte seg stort i saken. Det ender med at FIS snur og gir kvinnene muligheten til å hoppe i stor bakke, likestilt med herrene. Den lange og nokså bratte reisen mot likestilling hadde vært verdt det. Nå var målet nådd. Hoppsporten var fremme.

En lang vei å gå mot fordommer og regelverk

Ikke planlagt, men heller ikke tilfeldig; Maren hadde blitt talskvinne for kvinners muligheter og rettigheter i hoppsporten. – Jeg ville jo egentlig ikke i noen kamp. Det var ikke sånn at jeg hadde planlagt å kjempe kvinnenes sak. Jeg ville jo bare hoppe på ski! Men samtidig kjente jeg på en frustrasjon rundt fordommer og regelverk som på ingen måte var noen fordel for oss kvinner i hoppsporten. Det er ingen grunn til at kvinner ikke skal få konkurrere i de større bakkene. Det er ingen skadestatistikker som forteller at det er farligere å hoppe i stor bakke for oss.

Jeg kjente på en frustrasjon rundt fordommer og regelverk – det var ingen grunn til at kvinner ikke skal få konkurrere i de større bakkene.

- Maren Lundby

Verdenshistorie finner veien hjem til Toten

Det er 3. mars 2021. På toppen av bakken i Oberstdorf skrives hopphistorie. VM i stor bakke for kvinner arrangeres for aller første gang. Takket være Maren Lundbys prinsippfaste utrettelighet for sporten i hjertet hennes. Og hun er verdens første kvinne ut på bommen i denne konkurransen. Bare det at hun står her oppe – i sitt «eget» renn - er en seier. Kanskje den største. Hun har vist vei for kvinners muligheter til å konkurrere på lik linje med herrene, og hun flyr denne dagen. Lenger enn noensinne. Lenger og bedre enn alle. Og dobbeltseieren er et faktum. Gull i stor bakke. Gull i likestilling.

Hele Toten følte seg som olympiske mestere i det Maren tok fatt på hjemveien med edelt metall i bagasjen. – Man kan komme veldig langt med ren lidenskap, bedyrer Maren.

Bråstopp

Hun var på toppen av verden den marsdagen i Oberstdorf. Men det skulle vise seg at det var kort vei fra svev til kjeller. Og lang vei opp igjen.

Det er stille der oppe på bommen. Alle sanser er skjerpet. Det er plass til å se horisonten. Det er stillhet til å høre egne tanker. Tid til å kjenne ekstra godt etter. Og noe kjennes ikke riktig i kroppen. Den responderer ikke på samme måte som før. Hode og kropp vil forskjellige ting. Beina er tunge. Bekymringene er mange. Det få vet nå, er at kroppslige endringer gjør at Maren ikke innfrir vektkravet og innerst inne vet hun at sjansene til å hevde seg i toppen er svært små akkurat nå. Hun har banet, måkt, funnet og tråkket opp veien fremover, men selv må hun kanskje gå tilbake.

For å få et godt treningsgrunnlag må man spise nok. Jeg må være tynn nok, men jeg må også være sterk.

Hindringer knuser OL-drømmen

Hun vil ikke rekke å komme ned i matchvekt til dette på en forsvarlig måte. – Jeg tar aldri snarveier. Jeg gjør alltid ting ordentlig. Det er kjempegøy å få medaljer, men det er ikke verdt å ødelegge helsa. Jeg har planer om en lang karriere og kunne ikke ta usunne valg. Hoppsporten og toppidretten generelt har ekstreme krav, og vekt er en av dem.

Selv hadde Maren aldri følt seg friskere og sunnere, men likevel heller aldri så langt unna hoppformen. – Det var en lettelse å fortelle det, sånn at jeg kunne fokusere på å finne ut av kroppen min. Jeg har aldri vært redd for noen humper i veien, og det å legge opp var aldri et tema. Målet var hele tiden å komme tilbake.

Hylles om åpenheten

Det å være åpen om at livet og karrieren hadde tatt en brå og vanskelig omvei, var noe Maren fikk stor respekt for. Hun fikk stor støtte og ble hyllet for åpenheten sin om et vanskelig tema; i norske medier, av et helt folk, fra andre idrettsutøvere og med trampeklapp på Skal vi danse. Nå skulle Maren ta tiden til hjelp, uten snarveier eller ekstreme metoder, men med et håp om at kroppen skulle klare å ordne opp selv.

Maren har tilbragt mye tid i bunnen av hoppbakkene på Lillehammer de siste månedene. Ett år uten å hoppe. En parkert hoppstjerne.

Vingeklippet skihopper

Maren har visualisert hoppene ettersom hun har lengtet etter dem. Hvilt øynene på bakken og tenkt over og over igjen på hva hun skal gjøre enda bedre neste gang. Sett for seg de stille sekundene på bommen. Sett for seg ovarennet. Unnarennet. Sett for seg satset. Og selve hoppet. Og hun har lukket øynene og flydd. Hun har gjennom det siste året trent to ganger daglig, uten selvet hoppet. Det har vært en skikkelig tålmodighetsprøve for verdens beste skihopper å være bakkesatt, men hele tiden har tanker og håp om et comeback ligget der. Og i september 2022 kom teppefallet. På sin egen 28-års dag tok Maren rattet tilbake

På rett vei etter 554 dager

7. september satte Maren Lundby utfor hoppkanten igjen for første gang på 554 dager. Uten startnummer, men likevel fortjener dette hoppet i Lysgårdsbakken en plass blant de gjeveste merittene.

Det krever mot å gjøre comeback. En motivert hoppstjerne har tatt det første skrittet på veien tilbake, men erkjenner samtidig at det er en jobb som må gjøres før hun er fremme der hun vil være. – Men nå er jeg på riktig plass. Tålmodighet, trening og tiltak har gitt uttelling. I vinter gjør Maren konkurransecomeback i verdenscupen, og nasjonalskatten fra Toten skal tilbake dit hun hører hjemme. 13. april 2022 ble det også vedtatt at kvinner får delta i skiflyging, og sammen med verdenscupen er kvinnenes innmarsj i Vikersund en stor motivasjon for Maren. – Det blir rått. Det har vært en lang, kronglete og frustrerende vei til tider og endelig skal også vi få delta i skiflyging.

En veiviser i flomlyset

Det er først og fremst mennesket Maren Lundby og veien hun har gått – og gått opp, som imponerer oss i Sulland.

Hadde det ikke blitt hopp, så hadde Maren kanskje gått først på en annen strekning. Som popstjerne? Skuespiller? Eller muligens et verdenskjent fotballtalent? Hvem vet. Uansett bane eller scene, så er vi sikre på at hun hadde vist vei der også. Rettferdighetssans, mot og ambisjoner er noe hun har i ryggraden. I tillegg til en liten dose galskap; for har du egentlig stått ved en skikkelig stor hoppbakke noen gang og sett med egne øyne hvor vanvittig bratt den er?

Vi er stolte over at Maren Lundby vil være en Veiviser sammen med oss i Sulland av så mange grunner.
– Det betyr mye for meg å få lov til å være en Veiviser. Jeg håper at jeg kan inspirere andre til å stå støtt selv når livet ikke er en strekning rett frem. Ved å ta gode valg i hver sving på reisen, så er ingenting umulig, forteller Maren Lundby.

Bli kjent med veivisere

Rune Strand er Årets Veiviser 2023

Intervju

En bryter som aldri skrus av

Intervju

Se flere veivisere

Søk midler i Veiviserfondet

Sulland gir hvert år støtte til konkrete, positive formål gjennom vårt Veiviserfond. Fra og med 2022 skal vi årlig dele ut 1.000.000 til lag, foreninger ideelle organisasjoner og veivisere.

Søk midler i Veiviserfondet her